Min fru är flygrädd, vilket påverkar hennes (och resten av familjens resande). Hon törs flyga men tycker inte alls om det, speciellt längre sträckor blir väldigt jobbiga.
Någon som har några konkreta tips eller erfarenheter på vad man kan göra åt flygrädsla?
Jeg er en 24årig jente som fram til 2010 var hysterisk redd for å fly, og framdeles er delvis redd for å fly. Det kommer til å gå over, men da må hun være innstilt på å jobbe med det, og "vi" (dere) må finne ut hva som er årsaken.
For meg gikk det ganske brått over. Bare klikk deg inn på flygstatistiken min (
Ida | Flightdiary) så kan du jo se hvordan det har utviklet seg etter 2009. Jeg er litt som Björnström - etter flyskrekken bikka jeg over i det ekstreme. Jeg flyr småfly, jeg fløy "Norge Rundt" med Widerøe året etterpå - 40 flights på 2 uker med propellfly jeg aldri hadde flydd før mellom fjord og fjell - jeg drømmer om å få flydd helikopter, et svakt øyeblikk var jeg påmeldt fallskjermkurs (men det gikk kraftig over) - men viktigst av alt er at jeg drømmer om å fly. Hele tiden. Det er en positiv greie.
Flyskrekk hos damer er oftest forbundet med dannelsen av familiestrukturen. SÆRLIG etter et barns inntreden, eller flere barn, kan flyskrekk være et særdeles framtredende symptom. Men det kan også komme av det å få seg en familie - en mann - man er glad i, kanskje man har fått seg et kjæledyr, eller kanskje man bare er en veldig familiekjær person. Sykdom i nær familie og/eller opplevelsen av at noen forsvinner brått og traumatisk fra en, kan også vekke følelser som fremmer flyskrekk: "jeg kan ikke ta denne risikoen og muligens forsvinne fra min familie".
Den andre store gruppen av "oss med flyskrekk", er kontrollfreakene. Som Martin Björnström og jeg også var. Vi er de som sitter og nistirrer ut av vinduet, for det blir alltid turbulens hvis man ser inn i kabinen og det kan jo skje at det kun er vår nistirring ut av vinduet som holder flyet oppe. Vi må passe på at alt henger sammen på vingen, og hva pokker er den skumle lyden vi nettopp hørte? Hvorfor plinger det i taket, er det flyvertinnene som forteller hverandre at noe er alvorlig galt? Vi klamrer oss til stolsetet med hvite knokler på oversiden av hendene og er så kaldsvette, skjelvende og slitne når flyet lander at det nesten er en religiøs opplevelse å kjenne BAKKEN under beina. Tro meg, jeg har faktisk ikke kjent en mer fantastisk følelse enn en gang i 2007, jeg fløy Oslo-Ålesund og lovte meg selv jeg ALDRI skulle fly mer. Det var så godt å komme ut av det flyet at det var som å vinne i lotto.
Kontrollfreakene har ofte ekstremt godt av å få INFORMASJON, å få kunnskap om fly. Hvorfor de flyr, hvordan de flyr, hvem som flyr de, hvem som fikser de - alt. Det var en tur i cockpit fra Oslo til Tromsø som snudde alt for meg. Jeg kom hylgrinende inn på flyet, ned gaten som jeg kalte "den grønne mil". To særdeles unge hyggelige karer fortalte meg at "så lenge du ikke får sammenbrudd og peiver med armene - du skjønner sikkert hvorfor - så kan du sitte her med oss". Jeg var 90% kurert etter det - men det krevde mye vedlikehold. Jeg fløy MYE, leste bøker om fly, og da snakker vi bøker som PPL-A bøker (altså pilothåndbøker), besøkte tekniske baser og fikk en stor vennekrets intra flygmiljøet. Alt fra baggasjestuere, ATC'ere, piloter og innsjekkingsagenter. Og alle var så himla hyggelige og ville hjelpe meg. Det er vel et tips det og - hvis man merker av flygredslen kommer av mangel på kunnskap - bruk flygmiljøet. De VIL hjelpe
Alle grupper flygredda har godt av mer kunnskap - men en del grupper er andre fobier man rett og slett må trene på og habitueres til. Uansett hvor mye du vet at det finnes separate hydraulikksystem slik at om det ene går gaiken så har du enda backup - så hjelper jo ikke det om du har alvorlig høydeskrekk eller klaustrofobi. Slike ting må man enten habituere vekk selv eller få profesjonell hjelp med.
En annen stor gruppe - som jeg enda tilhører - er de som er redde turbulens. Det kommer og går i perioder, det er faktisk bare 1 måned siden jeg kom gråtende på et fly. Jeg viste det kom til å være turbulent, og det kan ingen kunnskap eller betryggende pilot snakke bort. Turbulens er turbulens. Man er ikke redd for at flyet skal styrte eller bli ødelagt av turbulensen - men man har ikke kontroll på turbulensen. Den kan komme ut av klar luft, og være ekstremt ubehagelig... Flygredsla kan stikke meget dypt, og i mitt tilfelle viser det seg at rota sitter som LIMT fast i hjernebarken min, rundt denne turbulensredslen. En av mine største redsler er turbulens i områder hvor det flyr lite fly - for hva om vi er de første som flyr inn i severe turbulence?
For tiden leser jeg ATPL-bøker om meteorologi og "the principle of flight", i et håp om å få vekk en del av turbulensredselen. Det er den som holder tilbake min drøm om å fly langdistanse, fordi man er GARANTERT turbulens over til Amerika. Og jeg er redd for hvordan kroppen vil være om jeg sitter i 12 timer og spenner muskler i påvente av at turbulensen skal komme. Trenger minst 1-2 dager på å komme meg etter slike stressfulle opplevelser, og det er ikke morsomt på ferie.
Jaja, jeg hadde mye på hjertet.
Kort sagt er dette det beste tipset: Vi alle vet hvor masete det er når piloten sier "jeg har gjort dette i 30 år, jeg vil hjem til barna mine" blablabla - hallo mister. Jeg har en irrasjonell hjerne som forteller meg at VI er de utvalgte til å være den ene gangen halen ramler av en B737 og selv om du har gjort det bra i 30 år kan DENNE flyvningen være den gangen det skjer (flygradsla kan være rimelig egosentrisk....). Målet for å bli kvitt flyskrekken er å kunne svare alle negative tanker med et trygt forankret svar så man roer seg ned. Om man får en nervøs tanke, kjenner adrenalinet ruse i kroppen - så skal man ha kunnskap og erfaring til å si at "nope, du vet at halen er festet med x antall bolter og teknisk sjekk utføres hver kveld og kapteinen tar en tur rundt og sjekker flyet hver flight. Og hvis det er slik at noe løsner er det backupsystemer. Uansett kommer du til å komme hjem trygt denne gangen og, det vet du". Når disse ordene/tankene er ÆRLIGE, og er selve fundamentet man støtter seg til - da er flyskrekken overvunnet.
Med mindre man har alvorlige psykiske lidelser mener jeg at alle former for medikasjoner er TULL, for flygredsla er en ting man kan overvinne med ren mental opprydning og styrke. Ikke drikk alkohol før flyvninger heller. SÆRLIG hvis man er kontrollfreak. For om man ikke har kontroll på egen kropp kan det ytterligere styrke følelsen av manglende kontroll og at redsel kicker inn.
Finn årsaken til flygredslen, konkretiser hva man er redd for, bruk kunnskap for å åpne øynene og gjør erfaringer for å bygge nye fundamenter i hjernen.
EDIT: Forøvrig hjelper det mye å fly businessclass, da man føler seg litt "ekstra spesiell", får plass langt framme i flyet og - det høres kanskje absurd ut - men jo mindre folk jeg har rundt meg jo mer komfortabel er jeg. Sild-i-tønne følelsen av å sitte bak i økonomi; med barneskrik, folk som snakker høyt på fremmede språk og rett og slett ubehagelige mennesker gir meg ekstrem uro. Er det disse jeg skal forholde meg til i en nødssituasjon, spør jeg meg. Det gjelder ikke bare fly, så forsåvidt føler jeg det nesten er mer fornuft enn flygradsla
Bruk businessclass for what its worth, den hjelper på flygradslan.